Kan jeg få tilbake kryptovaluta som gikk tapt i en svindel?

En tilbakebetalingssvindel er en form for svindel med forskuddsbetaling. Du blir bedt om å betale på forhånd mot løfte om et langt større beløp senere. Betalingen forsvinner, og ingen midler blir tilbakeført.

Disse svindelforsøkene retter seg mot personer som allerede har blitt svindlet, fordi det er kjent at disse personene er villige til å betale og er motiverte til å handle raskt.

• Lister over ofre kjøpes og selges. Etter en svindel blir opplysningene dine ofte solgt videre, inkludert navnet ditt, kontaktopplysninger, hvilken svindel du ble utsatt for og hvor mye du tapte. Noen svindlere beholder opplysningene og tar kontakt igjen flere måneder senere for å gjennomføre en ny svindel selv.
• De tar kontakt med deg først. Kontakten kan skje via telefon, e-post, tekstmelding, sosiale medier eller brev. Du kan også finne dem selv: Falske selskaper som tilbyr hjelp med tilbakebetaling, annonserer, publiserer anbefalinger og femstjerners anmeldelser og får publisert artikler på nyhetssider som ser legitime ut, gjennom distribusjonstjenester for pressemeldinger.
• De dukker opp i diskusjoner om svindel. Svindlere følger med på fora, kommentarfelt og grupper i sosiale medier der folk beskriver at de har blitt svindlet, og tar kontakt med dem der.

• De hevder å være advokat, et advokatfirma, en offentlig tjenesteperson, en tilsynsmyndighet eller en spesialist på tilbakebetaling.
• De hevder å samarbeide med, eller å ha fått saken din fra, en politimyndighet eller offentlig etat.
• De nevner ekte banker, børser og betalingstjenester for å virke troverdige.
• De henviser til tilsynsmyndigheter som ikke finnes. Kontroller navnet på etaten du får oppgitt.
• De kjenner de nøyaktige beløpene og datoene for tidligere overføringer, samt selskapet du sendte midlene til.
• De forteller deg at du står på en offisiell liste over svindelofre, og at du kan få tilbake pengene gjennom rettslige kanaler.
• De legger frem dokumenter på det som ser ut som brevpapir fra et ekte advokatfirma.

Se på alle disse som en grunn til å stoppe:

• Du blir bedt om å betale før noe blir gjort. Ethvert forskudd er et faresignal, uansett hva det kalles: forskuddsbetaling, behandlingsgebyr, administrasjonsgebyr, skatt eller donasjon. Kravene starter ofte i det små og øker.
• Du får beskjed om at gebyret ikke kan trekkes fra midlene som blir tilbakeført.
• Du blir bedt om å betale i kryptovaluta, gavekort eller via en bankoverføring.
• Du blir bedt om å flytte samtalen til WhatsApp, Telegram eller en lignende app, eller du blir lagt til i en gruppechat med personer som beskrives som bankansatte eller advokater.
• Du blir bedt om bankopplysningene dine slik at tilbakeførte midler kan settes inn.
• Du blir bedt om identitetsdokumenter eller påloggingsopplysninger for å bekrefte at du eier midlene.
• Du får beskjed om at pengene dine holdes i en utenlandsk bank, og blir bedt om å opprette en konto der for å ta dem ut.
• Ingen påloggingsopplysninger oppgis. De viser ikke frem en lisens, vil ikke vises på kamera og vil ikke delta i en videosamtale.
• Du blir bedt om å betale en tredjepart, for eksempel et urelatert handels- eller tjenesteselskap, for å holde saken hemmelig.
• Kontakten er uoppfordret, særlig hvis du ikke har anmeldt forbrytelsen til noen.
• Selskapet har ingen adresse som kan bekreftes, eller en adresse som ikke vises i kartsøk.
• Betalingen kreves av noen som hevder å være politi eller en offentlig etat. Myndighetene krever ikke betaling for å etterforske kriminalitet.

Vi kan ikke:

• reversere, tilbakekalle eller kansellere en fullført kryptovalutatransaksjon.
• få tilbake midler som er sendt til en svindler.
• hente tilbake midler fra en annen plattform eller lommebok på dine vegne.

Vi kan:

• undersøke aktivitet på Krak-kontoen din.
• hjelpe deg med å sikre kontoen din hvis den har blitt kompromittert.
• svare på rettmessige forespørsler fra politiet, inkludert forespørsler om å fryse midler når disse midlene er identifisert og oppbevares hos oss.

Hvis du blir kontaktet av noen som hevder å være fra et Krak-team for tilbakeføring, tilbakeføring av eiendeler eller frigivelse av midler, er det ikke oss. Krak har ikke noe slikt team. Bekreft identiteten til alle som hevder å være fra Krak, før du svarer. Se Er denne e-posten fra Krak?

• Slutt å betale. Hvis du allerede har betalt en svindler som hevder å kunne få tilbake midlene dine, må du ikke sende mer, uansett hva du blir fortalt om at midlene snart blir frigitt.
• Ta vare på alt. Lagre transaksjons-ID-er og hashverdier, lommebokadresser, datoer, beløp, skjermbilder, e-poster og meldinger. Noter navn, telefonnumre og nettsteder som ble brukt.
• Rapporter det. Rapporter saken til ditt lokale politi og det nasjonale rapporteringsorganet. I USA er dette FBI Internet Crime Complaint Center (IC3) og FTC.
• Fortell oss. Hvis svindelen involverte Krak-kontoen din, eller noen utga seg for å være Krak, kan du rapportere det, slik at vi kan undersøke saken.
• Bekreft uavhengig. Hvis du blir kontaktet av noen som hevder å representere en etat, domstol eller et firma, må du finne kontaktopplysningene deres selv og ringe dem. Ikke bruk et nummer, en lenke eller en e-postadresse som ble oppgitt av personen som kontaktet deg.
• Sikre kontoene dine. Gå ut fra at opplysningene som ble brukt til å kontakte deg, er i omløp. Gå først gjennom sikkerheten for e-posten din, deretter passordbehandleren din og til slutt kontoene dine på børser og i lommebøker. Se Kontoen min er kompromittert – hva bør jeg gjøre?

• FTC: Svindel med refundering og tilbakeføring
• CFTC: Ikke bli offer på nytt for svindel med tilbakeføring
• FBI IC3: Fiktive advokatfirmaer som retter seg mot ofre for kryptovalutasvindel
• NASAA: Svindel med kryptovaluta og falske tilbud om tilbakeføring
• Beskytt deg mot svindel